Eksamensstress

Føler denne artikkelen er litt aktuell i dag (i hvertfall for meg).. ;oD

"Stress riktig før eksamen"

Nå sitter jeg som vanlig å skriver i siste liten. Er det sunt? Nei, det tror jeg ikke!

Noen sier at de presterer best under stress. Jeg vet nå ikke helt jeg. Det logiske ville vært å bruke lang tid på en tekst for å få den til å modne og vokse i underbevisstheten. Er det ikke da en tekst får sin kvalitet?

Om stress:

En tankevekker...

Arbeidskrav i Photostory

Forrige uke var arbeidskravet å lage en plakat. Jeg brukte Scribus for å lage det, og skrev et innlegg om det. Derfor tenkte jeg å skrive et innlegg om ukens arbeidskrav også.

Som lærerstudent lærer jeg forskjellige programmer og aktiviteter jeg kan bruke sammen med mine framtidige elever. Og hva er vel bedre enn å lære gjennom å prøve disse selv. Da føler i hvertfall jeg meg tryggere når jeg igjen skal lære elever om disse. Og i tillegg vet jeg hvilke områder disse programmene og aktivitetene passer best til.

Denne uken har jeg fått brynt meg på Photostory 3. Det er, i motsettning til Scribus, et fantastisk verktøy for å lage sammensatte tekster. Denne gangen brukte jeg naturbilder som er tatt rundt familiehytta nå i høst. I tillegg la jeg til tekst, tale og musikk i bakgrunnen av talen.

Tidligere har jeg brukt Photostory for å presentere en bok, som en bokomtale. Bare at jeg la tale til bilder fra boken i stedet for å skrive omtalen. Der brukte jeg også passende musikk i bakrunnen. Siden "bildefortellingen" ikke skal publiseres er det ikke så strengt med bruk av musikk og bilder tatt av andre eller av andres verk. Saken blir en helt annen hvis det blir publisert.

På nettsiden norskboka.no fant jeg en steg for steg forklaring om hvordan man lager en bildefortelling i Photostory, men man trenger det egentlig ikke. Man blir guida fint gjennom programmet ved hjelp av små settninger ved hver funksjon.

Jeg anbefaler virkelig Photostory som presentasjonsverktøy!

Erfaringer med Scribus

Nå har jeg endelig fått til å lage en plakat i Scribus. Det var ikke helt enkel. Selv ikke etter gjennomgangen vi hadde på samlinga. Dette er et program som virkelig provoserer! Det er et enkelt program å jobbe i, men mange av operasjonene er så ulogiske. For å gjøre en ting, må man innom både det ene og det andre først. Bare en så enkel ting som å skifte farge på fonten i tekstboksen kan være en stor sak:
Først må man trykke på tekstboksen - greit. Så må man høyreklikke for å få opp en meny der man skal velge å redigere teksten - greit. Da får man opp noe som kan minne om de funksjonene man har i et worddokument, bare enklere - greit. Så må teksten merkes, for at det skal skje noen forandringer - delvis greit. Så skifter man farge og trykker på den grønne "haken" - greit. Når da redigeringsruten forsvinner, har størrelsen på fonten forandret seg til orginalinnstillingen - IKKE GREIT! Etter noen stygge tanker om programmet, må da hele operasjonen gjentas en gang til, men denne gangen for å forandre skriftstørrelsen. Er man heldig, så har ikke fargen blitt tilbakestilt. Og slik kan man holde på i evigheter, med enkle ting som kunne vært gjort på "null komma svisj".

Er det rart man blir litt irritert?

Her er prøveplakaten jeg lagde på samlinga.

Forsøk på deling fra annet media enn You Tube.

Her om dagen så jeg en litt spesiell, men fin, norsk kortfilm. Av navnet på filmen er det kanskje ikke så rart at jeg ble litt nysgjærring.

For å prøve å dele fra et annet nettsted (nrk.no) enn d jeg har prøvd før, vil jeg prøve å legge ut denne filmen.

Norsk kortfilm - "Kjære Lisa".

Jeg fant ut, med god hjelp, at nrk.no ikke ga tillatelse til å dele filmen. Håper likevel at de som leser dette tar turen innom siden og ser filmen. Og at den faller i smak.
God fornøyelse.
Skriv gjerne noen ord om hvilke tanker du sitter igjen med etter å ha sett filmen.

Slettmeg.no

På de første bloggene rundt omkring blandt norsk2studentene, ble det skrevet mye om nettvettregler og om hvordan man skal oppføre seg på internett. Det fikk meg til å tenke på en video som lå ute på Fronter i fjor.

Den vil jeg dele med dere igjen.

Jeg synes den er så morsom, men den har et viktig budskap og reklamerer for en nyttig side. 

slettmeg.no er en side man kan oppsøke hvis man føler seg krenket på nettet. Hvis man er usikker på lover og regler for hva som er lov å legge ut på nettet, har de også en oversikt over slikt.

Lofotkatedralen

Forrige helg var jeg så heldig å få være tilskuer i en venninnes bryllup i selveste Lofotkatedralen. For meg var dette et stort øyeblikk. Jeg er veldig glad i den kirken (og kirker generelt), og i helgen fikk jeg se den i forbindelse med en seremoni. Dette gjorde slik inntrykk at jeg fikk lyst til å fortelle litt om kirken og dele noen bilder av den her.

Vågan kirke, som er Lofotkatedralens offisielle navn, ble innviet i oktober i 1898. Og det hevdes at det er den 5. eller 6. kirken i det området. Kirken ligger i Kjerkvågen, 2 km øst for Kabelvåg mot Svolvær. 

Kjerkvågen.

Det er den største trebygningen i Norge nord for Trondheim. I tillegg er det en korskirke i nygotisk stil. Som vanlig var på den tiden ble tømmeret levert og fraktet fra Trondheim til Lofoten av trelastfirmaet Jacob Digre i Trondheim. Delene var da ferdigproduserte før de ble fraktet nordover. Arkitekten bak kirken het Carl Kulius Bergstrøm.

Før denne kirken ble bygget stod det en kirke på andre siden av hovedveien - Gammelkirka. Den ble heller ikke revet før i januar i 1899, altså tre måneder etter at nykirken ble innviet. Grunnen til at den nye kirken ble bygd var for å romme alle fiskerne som kom til Kabelvåg under sesongene.

Vågan kirke fikk sitt passende navn, Lofotkatedralen, av Biskop Berggrav. Under presteordinasjonen med fullsatt kirke i 1929 "var Berggrav så imponert og beveget at han uttalte fra prekestolen at han følte det som han var til stede i en katedral. Dermed var begrepet Lofotkatedralen et faktum." (lofotkatedralen.no).

Tatt fra parkeringsplassen

Altertavlen og de framste benkene.

Taket over de framste benkradene. Med den fine inskripsjonen; Ære være Gud i det høyeste.

Prekestolen

Benkene med sine forskjellige utskjæringsdekorasjoner.

Orgelet og galleriet over inngangen fra våpenskjulet.

Det lykkelige brudepar i det nydelige inngangspartiet til kirken.

Alle bildene har jeg lagt til via Dropbox. De er tatt med mobilen, og lastet opp med pcen. (Bildet av brudeparet fikk leg tillatelse av dem til å legge ut her).
Jeg hadde tenkt å bruke flickr.com for å finne bedre bilder enn mine av kirken, men fant ikke ut hvilke bilder jeg kunne bruke og hvordan. Skuffende, men håper på litt forklaring om dette underveis i Norsk2studiet.

Mitt møte med den smarte verden.

Da jeg hadde lest Julies blogginnlegg om hennes erfaringer med Dropbox, måtte jeg bare sette meg ned å sjekke det ut. Jeg har tidligere sett denne “appen” på min nye (og litt skumle) mobil, og tenkt at det har jeg sikkert ikke bruk for. Nå har jeg altså prøvd den.

Etter mye "knoting" fant jeg til slutt ut at jeg kan velge hva jeg vil ha i dropboxmappene og ikke. Både av dokumenter og bilder. Jeg kan også velge om jeg vil offentliggjøre noe, eller ikke. Det passer meg ypperlig.

Nå har jeg også installert Dropbox på pcen. Kast alt som heter usb-kabler, mener nå jeg. Dette er mye kjappere! Nå har jeg til og med lastet ned et officeprogram på mobilen, slik at jeg kan skrive på de samme dokumentene både på mobilen og pcen.

Den "smarte verden", her kommer jeg! c",)

Dropboxillustrasjon lånt hos technospot.net.

Digilærer?

Jeg synes fremdeles hele denne digitale verden er litt skremmende, og visste ikke helt hva jeg skulle skrive om i første innlegg. Derfor valgte jeg å google “blogging i skolen”. 

På det første søkeresultatet stod det “digilærer”. Min første tanke var: Hæ, hva er DET?!

Jo, Digilærer er en nettside for lærere som ønsker å bruke digitale medier i undervisningen. Nettsiden heter Digilærer – digital kompetanse for undervisere, og er en link videre fra www.mediekunnskap.no. Digilærer består av linker videre til sider som forklarer læreren hva de førskjellige tingene er og hvordan h*n kan bruke blogg, film, bildebehandling osv. i undervisning. Det er greie, korte forklaringen som er enkel å forstå. Under hver link finner man flere linker videre til forskjellige varianter av hvert digitale medie. Her var det mye spennende som jeg selv kunne tenkt å bruke i undervisning.

Min siste tanke er nå: Digilærer, er det det vi alle en gang i framtiden skal bli?