Arbeidskrav i Photostory

Forrige uke var arbeidskravet å lage en plakat. Jeg brukte Scribus for å lage det, og skrev et innlegg om det. Derfor tenkte jeg å skrive et innlegg om ukens arbeidskrav også.

Som lærerstudent lærer jeg forskjellige programmer og aktiviteter jeg kan bruke sammen med mine framtidige elever. Og hva er vel bedre enn å lære gjennom å prøve disse selv. Da føler i hvertfall jeg meg tryggere når jeg igjen skal lære elever om disse. Og i tillegg vet jeg hvilke områder disse programmene og aktivitetene passer best til.

Denne uken har jeg fått brynt meg på Photostory 3. Det er, i motsettning til Scribus, et fantastisk verktøy for å lage sammensatte tekster. Denne gangen brukte jeg naturbilder som er tatt rundt familiehytta nå i høst. I tillegg la jeg til tekst, tale og musikk i bakgrunnen av talen.

Tidligere har jeg brukt Photostory for å presentere en bok, som en bokomtale. Bare at jeg la tale til bilder fra boken i stedet for å skrive omtalen. Der brukte jeg også passende musikk i bakrunnen. Siden "bildefortellingen" ikke skal publiseres er det ikke så strengt med bruk av musikk og bilder tatt av andre eller av andres verk. Saken blir en helt annen hvis det blir publisert.

På nettsiden norskboka.no fant jeg en steg for steg forklaring om hvordan man lager en bildefortelling i Photostory, men man trenger det egentlig ikke. Man blir guida fint gjennom programmet ved hjelp av små settninger ved hver funksjon.

Jeg anbefaler virkelig Photostory som presentasjonsverktøy!

Erfaringer med Scribus

Nå har jeg endelig fått til å lage en plakat i Scribus. Det var ikke helt enkel. Selv ikke etter gjennomgangen vi hadde på samlinga. Dette er et program som virkelig provoserer! Det er et enkelt program å jobbe i, men mange av operasjonene er så ulogiske. For å gjøre en ting, må man innom både det ene og det andre først. Bare en så enkel ting som å skifte farge på fonten i tekstboksen kan være en stor sak:
Først må man trykke på tekstboksen - greit. Så må man høyreklikke for å få opp en meny der man skal velge å redigere teksten - greit. Da får man opp noe som kan minne om de funksjonene man har i et worddokument, bare enklere - greit. Så må teksten merkes, for at det skal skje noen forandringer - delvis greit. Så skifter man farge og trykker på den grønne "haken" - greit. Når da redigeringsruten forsvinner, har størrelsen på fonten forandret seg til orginalinnstillingen - IKKE GREIT! Etter noen stygge tanker om programmet, må da hele operasjonen gjentas en gang til, men denne gangen for å forandre skriftstørrelsen. Er man heldig, så har ikke fargen blitt tilbakestilt. Og slik kan man holde på i evigheter, med enkle ting som kunne vært gjort på "null komma svisj".

Er det rart man blir litt irritert?

Her er prøveplakaten jeg lagde på samlinga.

Forsøk på deling fra annet media enn You Tube.

Her om dagen så jeg en litt spesiell, men fin, norsk kortfilm. Av navnet på filmen er det kanskje ikke så rart at jeg ble litt nysgjærring.

For å prøve å dele fra et annet nettsted (nrk.no) enn d jeg har prøvd før, vil jeg prøve å legge ut denne filmen.

Norsk kortfilm - "Kjære Lisa".

Jeg fant ut, med god hjelp, at nrk.no ikke ga tillatelse til å dele filmen. Håper likevel at de som leser dette tar turen innom siden og ser filmen. Og at den faller i smak.
God fornøyelse.
Skriv gjerne noen ord om hvilke tanker du sitter igjen med etter å ha sett filmen.